Hung over as the queen in Maida Vale

Noen få ganger i livet hører du musikk som virkelig er annerledes, som forvirrer, provoserer, og hvis du er heldig, åpner ørene for nye måter å lytte på. Jeg innbiller meg at det var det som skjedde på 50-tallet, når rocken først gjorde seg gjeldende. Syrehodene på slutten av 60-tallet klarte det, og det samme gjorde sannsynligvis hip-hopen for mange. Men ikke all nyskapende musikk får et slikt nedslagsfelt som disse. Av og til er avviket for stort til at det sprer seg til et større publikum og til flere utøvere. Det blir for krevende for lytterne og for lite radiovennlig til at særlig mange formildler det.

Første gang jeg hørte Godspeed You Black Emperor! var et slikt øyeblikk av forvirring og irritasjon for meg. Jeg klarte ikke umiddelbart å plassere dette inn på kartet. Ikke var det rock, selv om bass, gitar og trommer spiller en avgjørende rolle i musikken. Ikke var det hjemme i den klassiske leiren, trass den utstrakte bruken av strykere, samt en gjennomgående orkester-kvalitet i måten det hele bygges opp. Pop var det definitivt ikke, med stykker som bare unntaksvis er kortere enn 15  minutter. Men det var facinerende, og jeg fortsatte å lytte, oppsøkte flere verker, og gradvis ble storheten i det jeg hørte på hørbar.

Gybe!, som navnet ofte forkortes, er et kollektiv fra Montreal i Canada. Antallet medlemmer har stadig variert, men en base på 9 er mer eller mindre med hele tiden. Musikken er i hovedsak instrumental, men en utstrakt bruk av reallyd, monologer og andre klipp, gir musikken flere fasetter. Stykkene veksler mellom langsomme, rolige partier, og kraftige, intense deler, uten å gå over i støy, som f.eks. Sonic Youth er kjent for.

I januar 1999 gjorde gybe! et av de fineste opptakene jeg har hørt. I en John Peel Session i BBC framførte de "Hung over as the queen i Maida Vale", et tredelt verk på litt under 20 minutter. Her finner du alle de overnevnte virkemidlene, samt et par av de fineste melodiene de har komponert. Jeg har ikke tall på de gangene jeg har gått hjem på sene kvelder, med akkurat dette stykket på mp3-spilleren. Stemningsfullt og storslagent, og selv bakgrunnsstøyen ifra FM-sendingen føyer seg inn i helheten på en ypperlig måte.

Musikken er dessuten helt lovlig å laste ned. Bandet har selv gitt sin godkjenning til at The Internet Archive publiserer opptak av dem (og en rekke andre artister). Men merk at filen er i flac-format, og derfor ganske stor (97,8 MB). Trenger du et program for å spille flac, så kan det hentes på her.