Gonna Prove I'm a man, can't you understand?

Tenk tilbake nå... Hvorfor var det vi begynte å like rock'n'roll? Var det fordi at tekstene var så bra, fordi musikken var kompleks og utfordrende? Selvfølgelig ikke... Det var rett og slett den tøffeste musikken som fantes! Og av og til blir jeg påminnet hvor enkelt og gøy det egentlig var (og er)... Young Heart Attack var et band som dukket opp i Austin, Texas (selvfølgelig), i 2001. De ga ut et strålende album, Mouthful of love, og en ikke fullt så bra oppfølger, og så forsvant de, som så mange har gjort, uten at så alt for mange la merke til det. Men førstealbumet står som en påle i min samling, og få ting får meg i bedre humør på mørke dager. Her er Starlite...

New Zealand neste...

Det er så vidt jeg vet ikke så mye Jimmy Page og meg har til felles, men en ting har vi: Vi er begge fans av en av New Zealands største stjerner, Bic Runga. Bic, som er av maori-kinesisk slekt, debuterte i 1997 med albumet "Drive", en plate som gikk rett til topps på listene i hjemlandet, og er visstnok det mestselgende album noensinne på New Zealand. Oppfølgeren "Beautiful collision" kom i 1999, og den foreløpig siste platen hennes, "Birds", kom ut i 2005. Nå er hun visstnok iferd med å fullføre en ny utgivelse som skal komme utpå nyåret.

Musikalsk hører hun til i det som særdeles upresist kalles "singer/songwriter" kategorien, med låter som beveger seg ifra viser, til pop og videre nesten til jazzen, selv om hun absolutt ikke er noen jazzartist. Tekstene spinner stort sett rundt det evige temaet kjærligheten, men finslig utført, og uten alt for mange klisjéer.

Her er en akkustisk konsertversjon av "Say after me" ifra siste utgivelsen... Fint, hva?

Torsdag før fredag før fridag for faen!

Det er noen dager siden det skjedde, men dette er stort for et gammelt pønkehjerte... Jøran Rudi, den tidligere gitaristen i Kjøtt, har lagt ut alt de spilte inn til fri nedlasting. En kjempesamling norsk rockehistorie, og attpåtil i topp lydkvalitet.

For de som ikke vet det, så var Kjøtt et band som eksisterte imellom 1979 og 1981, en periode hvor norsk rock virkelig var på høyden. Som (styre)medlem av Stavanger Rockeklubb hadde jeg gleden av å se dem live på det (dengang) nokså nedslitte Rosenkildehuset, i forbindelse med lanseringen av deres første, og siste, fullengde album, Op. En av de første konsertene som virkelig gjorde inntrykk på en ung pode!

Og nå kan de altså nytes igjen, gratis og i moderne (digital) innpakning. Julen begynner tidlig i år :-)

Det ligger noen opptak med dem på Youtube. Desverre er kvaliteten på de fleste nokså laber, men jeg fant i hvert fall en som lyder bra. Klassisk låt er det også. Her en Mannen på taket...

Helt sikkert, altså!!!

Det er bare å innrømme det. Jeg er kjempemisunnelig på svenskene. Det landet er et oppkomme av bra popmusikk, og jeg er svak for god pop.

Jeg blir stadig slått av hvor strålende den rene popen kan være. Den er på en måte det basale musikkuttrykket, og det vi alle begynner med. For hva er vel barnesangene vi først lærer, annet enn evige pophits? Enkle melodilinjer, refrenger som limer seg fast i hjernen, og tekster som innbyr til å synge med på. Problemet inntreffer først senere i livet, du blir eldre, men popmusikken er stort sett like infantil...

Det er her artister som Annika Norlin kommer inn i bildet. Under to forskjellige artistnavn, Hello Saferide i sin engelskspråklige utgave, og Säkert! i den svenske, lager hun intelligent popmusikk for voksne mennesker. Tekstene hennes er blandt de ypperste som skrives for tiden, og låtene er en perlerad av gode melodier. Den tidligere journalisten (og fremtidige psykologen, hvis hun fullfører studiene hun begynte på i fjor), hadde egentlig ikke tenkt å utgi mer enn en plate under sitt svenske alias, men her er første videoen ifra hennes nye album Facit.

Syberia

Noen temaer bare limer seg fast i den musikalske hukommelsen, slike som temaet til The Pink Panther o.l. Men ikke alle er husket av like mange. Filmmusikk har et stort publikum, selv på plate, og uten bilder. Spillmusikk derimot, er fortsatt i ferd med å bli etablert som et "høyverdig" musikalsk uttrykk - og klisjéene dominerer så langt jeg har hørt, fortsatt mediet.

Men noen få musikalske øyeblikk har festet seg etter alt for mange timer foran skjermen, og her et et av de fineste... Dimitri Bodiansky og Nicolas Varleys musikk til "Syberia", et av de mest formfullendte spill jeg noensinne har hatt gleden av å spille. Temaet får meg stadig til å tenke på Brahms, av en eller annen grunn, og da særlig tredje satsen i hans tredje symfoni. Det er noe med stemningen som får assosiasjonene i gang... Uansett, skal du spille ett spill på pc'en din, så går du ikke feil med dette, hverken hva gjelder musikken, Benoit Sokals nydelige illustrasjoner, eller historien som sådan.

God fornøyelse!

Zen???

 Det er på tide å riste løs igjen. Her er et band som er rimelig nytt i mine ører, selv om de, ifølge hovedmannen Devin Townsend, muligens allerede er oppløst. En venn av meg har i lang tid kilt ambolten, hammeren osv. med stadige drypp av det denne gjengen klarer, og jeg gir meg - dette er digg!

Angående den låten som ligger klar nedenunder, så har den godeste Devin enten forstått mer enn mange, eller så er det bare ironi... Uansett river det skikkelig!

 Connect now and emerge...

Sterke følelser!

Så er ferien over, og det er på tide med litt mer godlyd. Siden det er så lenge siden sist, så føle jeg at det er på sin plass med noe skikkelig staselig, nemlig opera. Under festspillene i Salzburg i 2005 ble bl.a. Verdis "La Traviata" fremført. Solistene var den russiske sopranen Anna Netrebko og den meksikanske tenoren Rolando Villazón. Fremføringen ble en sensasjon, og de to ble utropt til operaverdenens nye drømmepar. Forestillingen finnes både på DVD og CD, og begge kan varmt anbefales, men det er ikke ifra den jeg vil hente dagens klipp...

De to har nemlig gjort mye annet sammen siden 2005, bl.a. en filminnspilling av Puccinis "La Boheme", en opera som inneholder den fantastiske duetten "O soave fanciulla". Klippet under er ikke ifra filmen, men ifra en utendørskonsert i Berlin i 2008, uten at det gjør noe som helst. Klarer du å høre dette uten at gåsehuden reiser seg, bør du søke hjelp... God fornøyelse!