De andre juleplatene

Det er den tiden på året igjen, tiden for å finne fram det fineste i musikksamlingen. Og da i den avdelingen som er merket "John Peel". Tidenes fineste radio-dj laget i 1992 to fantastiske timer med juleunderholdning, og heller enn å si så mye om innholdet, så overlater jeg heller til dere å sjekke spillelisten... Lenken til nedlastingene ligger nederst :-)

God Jul!

  Del 1:

- Hank Ballard And The Midnighters – Santa Claus Is Coming
- Solomon Burke – Presents For Christmas
- Shonen Knife – Space Christmas
- Hepsters – Rocking And Rolling With Santa Claus
- Black Ace – Santa Claus Blues
- Mikey Jarrett And Mikey General – Santa Claus Is Black
- Four Lovers – White Christmas
- Margo Sylvia And The Tuneweavers – Merry Christmas Baby
- Wailers – Christmas Spirit
- Cocteau Twins – Frosty The Snowman
- Huey Piano Smith – Twas The Night Before Christmas
- Phil Ochs – No Christmas In Kentucky
- Ramones – Merry Christmas (I Dont Wanna Fight Tonight)
- Champion Jack Dupree – Santa Claus Blues
- Moods – Rockin Santa Claus
- Captain Beefheart And His Magic Band – There Aint No Santa Claus On The Evening Train
- Amos Milburn – Christmas Comes Once A Year
- Oscar Matlolly And His Honeyjumpers – Dig That Crazy Santa Claus
- Lynn White – If You Cant Come Home For Christmas
- Johnny Preston – I Want A RocknRoll Guitar

Del 2:

- Lonnie Brooks – Christmas On the Bayou
- Wedding Present – Step Into Christmas
- Meditation Singers – Blue Christmas
- Carla Thomas – Gee Whizz Its Christmas
- Director – Christmas Soca
- Waitresses – Christmas Wrapping
- Moonglows – Hey Santa Claus
- Commander Cody – Daddys Drinking Up Our Christmas
- Run DMC – Christmas In Hollis
- Turtles – Santa And The Sidewalk Surfer
- Plan 9 – Merry Christmas
- Freddie King – Christmas Tears
- Gary U.S. Bonds – Call Me For Christmas
- Carlene Davis – Santa Claus Do You Ever Come To The Ghetto
- The Fall – Xmas With Simon
- Sonics – Santa Claus
- Marcels – Merry Twistmas
- Otis Redding – White Christmas

Last ned del 1 her, og del 2 her.

Rivers, lakes and streams

Her er en skikkelig godbit! Noen antydet sist uke at mitt siste musikkvalg var en smule gammelmodig, så her kommer noe adskillig mer ungdommelig. Det har vært alt for lite rap/hip-hop/grime/dancehall etc. her, så det er på tide å rette opp den mangelen.

Jeg har lenge vært fan av den britiske grime-artisten No Lay, og en gang i blant må jeg ut en tur på nettet for å se om hun har lansert noe nytt. Denne helgen kom jeg over et klipp i fra BBC, hvor hun, og 3 for meg fullstendig ukjente artister, gjorde en freestyle-runde i studio. Lady Chann, Lioness og Lady Leshurr er virkelig verd å få med seg, de har mye å si (selv om det krever en god del konsentrasjon for noen som ikke kommer ifra England for å få det med seg), og de har en fantastisk måte å fremføre det på. For en flow! Så ikke vær feige og forutinntatte nå, start denne videoen, og få med deg alle 16 minuttene - de er verd det!

Det finnes forøvrig en masse gratis mixtaper med disse damene. Om noen er interessert, så legg inn en kommentar, så skal jeg lenke opp noen...

Surfs up!

På tide å vekke denne bloggen til live igjen! Om ikke annet, så for å juble litt over en herre som fortsatt evner å glede meg med sitt utsøkte spill... Selveste Steve Harley sto på scenen på Stavangeren for et par uker siden, og det var stor stas å oppleve at barndomshelten fortsatt evner å levere varene. Flere gamle, og en god del nye låter ble framført, bl.a. denne favoritten min, "Riding the waves (for Virginia Woolf)", fra Harleys første soloalbum, "Hobo with a grin" fra 1978. God fornøyelse!

Siste nytt fra Bergen

Det er alltid gøy å oppdage nye artister, spesielt så tidlig i karrieren som dette bandet. Ellie Isla er et jenteband fra Bergen som så vidt har rukket å få ut sin første, egenutgitte EP. Men for en fryd den er! Ren, uforfalsket pop, med nydelig harmonisynging, lekkert gitar- og tangentspill, og en utsøkt produksjon av Håkon Holmås.

Bandet består av Vilde Mæhlum, Eirin Marie Tveito, Thea Frøyen Sander og Ingri Rose Thue Clark, og samspillet dem imellom er overraskende modent på denne utgivelsen. Spesielt vokalarrangementet er velgjort, med en finstemt sammensetting av stemmene.

De fire låtene fra debutplaten ligger til gjennomlytting på NRK Urørt, og du bør unne deg å sjekke dem ut, eventuelt bestille et eks. av platen fra jentene. Den koster 50,- kr, og er definitivt verd det.

Allerede gleder jeg meg til å høre mer av denne gjengen!

Grader av hvitt

En av de fineste opplevelsene jeg har hatt i en konsertsal, var i Stavanger konserthus den 11. januar 2007. Den dagen var jeg på urfremførelsen av Nils Henrik Asheim og Johan Harstads "Grader av hvitt". Verket blir av komponisten klassifisert som "et drama for stemme og symfoniorkester", og dramatisk var det så absolutt. Laila Goody var stemmen som framførte en suveren tekst om kulde og død, mens musikken forsterket og underbygget historien.

Konserten ble tatt opp av NRK, og komponisten har lagt hele opptaket ut til avspilling/nedlasting på siden sin. Dette er 50 minutter jeg virkelig vil anbefale, gjerne med hodetelefoner og lukkede øyne - bildene for ditt indre øye blir bare skarpere...

En liten smaksprøve ligger også ute på Youtube:

For oss betyr det litt mer...

På tide å se tilbake igjen. Denne gang til det strålende året 1980, og til et av de beste band som noensinne har traktert instrumenter i kongeriket.TAV er fortsatt det bandet jeg har sett flest ganger live, tror jeg, og det eneste bandet som har ført til at jeg har havnet på legevakten som følge av for ellevill dansing...

Her blir de dessuten introdusert av en annen gigant i norsk kulturhistorie. Skru opp lyden og nyt!

Gonna Prove I'm a man, can't you understand?

Tenk tilbake nå... Hvorfor var det vi begynte å like rock'n'roll? Var det fordi at tekstene var så bra, fordi musikken var kompleks og utfordrende? Selvfølgelig ikke... Det var rett og slett den tøffeste musikken som fantes! Og av og til blir jeg påminnet hvor enkelt og gøy det egentlig var (og er)... Young Heart Attack var et band som dukket opp i Austin, Texas (selvfølgelig), i 2001. De ga ut et strålende album, Mouthful of love, og en ikke fullt så bra oppfølger, og så forsvant de, som så mange har gjort, uten at så alt for mange la merke til det. Men førstealbumet står som en påle i min samling, og få ting får meg i bedre humør på mørke dager. Her er Starlite...